Da markedet ble avlyst hev rådet, markedsledelsen seg rundt og fikk i stand et vikingtreff. Og istedet for et marked med tettpakket program hadde vi en uke med samhold og kunnskapsutveksling.
Mye som måtte på plass
De organiserte registring, smitteverntiltak og infrastruktur. Med en leirsjef og riggeleder som fikk på plass det essensielle varme vannet, og en markedskoordinator med listene i orden, var det duket for samling.
Alle medlemmer som ønsker å delta, fikk plass. Og vi hadde til og med plass til gjester fra fjern og nær. Nær 100 deltagere var spredt utover plassen gjennom uken.
Koslig
Uka var preget av ro og hygge, noen gikk på kurs, noen ble bedre kjent og vestlendingene sto for stemningsfull musikk.
Det ble ikke de store samlingene, men intimt i litt mindre grupper. Og masse tid til gode samtaler, lange måltider og sene kvelder. For det var ingen morgenmøte klokken 08.30, eller noen som måtte lage frokost klokken 07.00.
Men det er klart, vi savnet både vikinger og publikum, for selv om Bronseplassen hadde åpent merket vi godt at det var mindre folk. Mange kjære venner var ikke med, og etter det siste året, med dødsfall, pandemi og sosial distansering, ble savnet ekstra merkbart. Undertegnede må til og med si hun savnet trommene.
Kaffe på døra og isutlevering.
Man vet å sette pris på at Per Øyvind liker å lage ei kanne når han lager kaffe. Han gikk fra telt til telt med kjelen og delte til det var tomt. Det var flere som synes det var helt greit å stå opp da.
Og både ungdommen og våre danske gjester kom med deilig is til alle i sommersolen.
Selv om vi hadde en helt fantastisk uke, ser vi alle frem til å treffes på marked som vanlig igjen til neste år.